Hva er sentralnervesystemet - alt du trenger å vite

Du vet kanskje allerede at sentralnervesystemet (CNS) er en av de mest kritiske delene av kroppen. Det sender og mottar beskjeder mellom hjernen og resten av kroppen ved hjelp av nerveceller, eller nevroner, som bærer disse beskjedene.

Hva er sentralnervesystemet?

Sentralnervesystemet gjør at du kan tenke, føle og bevege deg. Det er ansvarlig for alt fra pusten og hjerterytmen til berørings- og smakssansen. Det koordinerer dine bevegelser og aktiviteter og hjelper deg med å reagere på omgivelsene. Det ville vært svært vanskelig å leve et hverdagsliv uten et sunt sentralnervesystem.

Sentralnervesystemet vs. det perifere nervesystemet

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystemet (PNS) består av alle nervene som forgrener seg ut fra hjernen og ryggmargen til resten av kroppen. Til sammen utgjør disse to systemene det som kalles nervesystemet.

Sentralnervesystemet er ansvarlig for å behandle informasjon og koordinere kroppens aktiviteter. Det gjør dette ved å sende og motta signaler fra det perifere nervesystemet. Det perifere systemet overfører i sin tur beskjeder frem og tilbake mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen. Dette er en av de fascinerende samarbeidsaktivitetene som foregår i kroppen hvert eneste sekund, selv når du sover.

Hjerne og ryggmarg

Hjernen og ryggmargen er sentralnervesystemets komponenter. Tenk på hjernen som hovedkvarteret for alle kroppslige aktiviteter - den sender kommandoer til resten av kroppen via ryggmargen. Hjernen består av fire hoveddeler: storhjernen, mellomhjernen, lillehjernen og hjernestammen, som hver er inndelt i områder med ansvar for ulike funksjoner.

På den andre siden har vi ryggmargen. Ryggmargen er et langt, tynt rør av nerver som strekker seg fra hjernen og ned til korsryggen, trygt beskyttet av ryggvirvlene. Kranienerver forgrener seg også fra hjernen og forbinder den med øynene, ørene, nesen og andre deler av hodet.

To hemisfærer

Menneskehjernen deler seg i to halvdeler som kalles hjernehalvdelene. De to hjernehalvdelene er forbundet med et knippe nervefibre som kalles corpus callosum. Hver hjernehalvdel mottar sensorisk informasjon fra og overfører motorisk informasjon til den motsatte siden av kroppen.

Hver hemisfære har områder som er spesialisert for ulike funksjoner. For eksempel styres språk og indre tankeprosesser mer av venstre hjernehalvdel, mens emosjonelle og ikke-verbale prosesser styres av høyre hjernehalvdel. Forskjellene mellom venstre og høyre hjernehalvdel overdrives ofte i populærmediene, men generelt bruker vi begge hjernehalvdelene like mye.

Cerebrum

Storhjernen er hjernens dominerende del og har ansvaret for bevissthet, bevegelse og mer komplekse kognitive prosesser som resonnering og beslutningstaking.

Hjernebarken er den ytterste og mest betydningsfulle delen av storhjernen. Den består av fire lapper med spesifikke funksjoner:

Frontallappen: problemløsning og dømmekraft, språklig uttrykksevne, personlighet og finmotorisk kontroll.

Parietallappen: bearbeider somatosensorisk informasjon som berøring, temperatur og kroppsposisjon.

Oksipitallappen: visuell prosessering, sentrum av hjernen.

Temporallappen: auditiv prosessering og språkforståelse.

Storhjernen inneholder også andre viktige strukturer, som hippocampus (læring og hukommelsesdannelse), amygdala (følelsesprosessering) og basalgangliene (bevegelsesregulering og atferdsbetingingelse).

Diencephalon

Diencephalon ligger dypt inne i storhjernen og inneholder thalamus og hypothalamus. Thalamus er det viktigste relésenteret for sensorisk og motorisk informasjon inn og ut av hjernen. Den bidrar også til å regulere søvn og bevissthet. Hypothalamus er ansvarlig for å opprettholde homeostase og holder ting som hjerterytme, kroppstemperatur og hormoner på normale nivåer.

Lillehjernen

Lillehjernen ligger under storhjernen og kontrollerer balansen og kroppsholdningen. Den kan ikke sette i gang muskelsammentrekninger, men sørger for at viljestyrte bevegelser er jevne og koordinerte.

Hjernestammen

Hjernestammen forbinder storhjernen med ryggmargen og består av tre komponenter. Den forlengede marg er direkte forbundet med ryggmargen. Den kontrollerer automatiske funksjoner som pust og blodtrykk, samt reflektoriske handlinger som hoste, svelging og oppkast. Pons er det midterste segmentet i hjernestammen og bidrar til balanse og kroppsholdning. Mellomhjernen sitter rett under storhjernen og kontrollerer øyebevegelser.

Hva er nervesystemet FAQ

Hva er sentralnervesystemets primære funksjon?

Sentralnervesystemet er ansvarlig for å behandle informasjon og koordinere kroppens aktiviteter. Det gjør dette ved å sende og motta signaler fra det perifere nervesystemet.

Hva er de syv hoveddelene i sentralnervesystemet?

De syv hoveddelene i sentralnervesystemet er hjernen, ryggmargen, storhjernen, lillehjernen, den forlengede marg, pons og thalamus.

Hva kan forårsake skade på sentralnervesystemet?

Noen vanlige sykdommer som involverer sentralnervesystemet, er Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Akutte hendelser som kan påvirke CNS, omfatter slag og traumatiske hjerne- eller ryggmargsskader. CNS-helsen svekkes naturlig med alderen, men dette kan forverres av livsstilsfaktorer som stress, dårlig kosthold, røyking, søvnmangel og mangel på mosjon.

Hvordan kan jeg beskytte sentralnervesystemet mitt?

Du kan gjøre mange ting for å beskytte sentralnervesystemet mot skader. Noen tips er å spise sunt, trene regelmessig, unngå røyking og overdreven alkoholbruk, få nok søvn og håndtere stress på en effektiv måte.

• Stress: Kronisk stress fører til forhøyede kortisolnivåer, betennelse i det perifere og sentrale nervesystemet og dysfunksjon i de beskyttende immuncellene i sentralnervesystemet, kalt mikroglia - som alle bidrar til kognitiv svikt og demens.
• Søvn: Dårlig og redusert søvn er forbundet med kognitiv svikt og nevroinflammasjon. Selv én natt med søvnmangel kan føre til en betydelig økning av stoffer i hjernen som kalles Aβ-plakk, som øker inflammasjonen og bidrar til utviklingen av Alzheimers sykdom.
• Trening: Regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge kognitiv svikt med alderen og er korrelert med en 45 % reduksjon i risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom. Du bør sikte mot 30 minutter aerob trening med moderat intensitet fem dager i uken eller 20 minutter aerob aktivitet med høy intensitet tre dager i uken.
• Kosthold og tarmhelse: Et middelhavskosthold bremser kognitiv svikt ved normal aldring og fremmer en sunn tarmflora, noe som reduserer betennelse i sentralnervesystemet. Du kan også beskytte tarmhelsen din ved å sørge for et tilstrekkelig inntak av omega-3-fettsyrer, sink, jern og vitamin D, A og E.

Hva skjer hvis sentralnervesystemet skades?

Hvis sentralnervesystemet skades, kan det føre til mange symptomer. Noen vanlige problemer er problemer med bevegelse, balanse og koordinasjon, problemer med hukommelse, tenkning og atferd, og problemer med følelse og berøring.

Hvordan helbreder man sentralnervesystemet?

Det finnes ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Den beste måten å helbrede sentralnervesystemet på avhenger av problemet som forårsaker skaden. Noen generelle tips for å helbrede sentralnervesystemet er imidlertid å spise sunt, trene regelmessig, unngå røyking og overdrevent alkoholforbruk, få nok søvn og håndtere stress på en effektiv måte.

• Trening: Regelmessig aerob aktivitet forbedrer den kognitive funksjonen, reduserer nevroinflammasjon og forårsaker positive anatomiske og fysiologiske endringer i hjernen hos personer med mild aldringsindusert kognitiv svikt og til og med Alzheimers sykdom i et tidlig stadium.
• Kosthold og tarmhelse: Et sunt kosthold støtter opp om de helbredende effektene av fysisk aktivitet. Probiotika og avføringstransplantasjoner gjenoppretter normal mikrogliafunksjon og reduserer Aβ-plakk i musemodeller av Alzheimers sykdom. Tilskudd av vitamin D kan bidra til å forbedre den kognitive funksjonen hos pasienter med Alzheimers sykdom.

Ressurser

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK442010/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK542179/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK537247/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3897366/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK538167/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7234821/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7498620/

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8126018/